søkkja

Faroese

Etymology

From Old Norse søkkva, from Proto-Germanic *sankwijaną.

Verb

søkkja (third person singular past indicative søkti, third person plural past indicative søkt, supine søkt)

  1. (transitive) to let sink

Conjugation
Conjugation of søkkja (group v-13)
infinitive søkkja
supine søkt
participle (a5)1 søkkjandi søktur
present past
first singular søkki søkti
second singular søkkir søkti
third singular søkkir søkti
plural søkkja søktu
imperative
singular søkk!
plural søkkið!
1Only the past participle being declined.

Norwegian Nynorsk

Alternative forms

Etymology

From Old Norse søkkja.

Verb

søkkja (present tense søkker, past tense søkkte, past participle søkkt, present participle søkkande, imperative søkk)

  1. (transitive) to sink
    Synonym: senka
    Skipet vart søkkt av ein torpedo.
    The ship was sunk by a torpedo.
This article is issued from Wiktionary. The text is licensed under Creative Commons - Attribution - Sharealike. Additional terms may apply for the media files.